Siste oppdatering 31.august 2010.

Her finner du info om kommende konserter og konserter som har hvert.

Vi jobber nå med en ny konsert som vil bli satt opp til våren eller høsten 2006. ________________________________________________________

Her kan du lese hva Romsdals Budstikke og Tidens Krav skrev om konsertene med Slade og Nazareth i Eidehallen.

Glamrock-helter til Eide i mai

Glamrockere: En av de store supergruppene fra 70- og 80-tallet, Slade, kommer til Eide 14. mai.FOTO: SLADE

Eide får storfint besøk i mai. Gruppa Slade var en av de store glamrockbandene på 70- og 80-tallet.

Rolf Harald Karlsen
rolf.harald.karlsen[AT]r-b.no

EIDE: Utagerende stil og overdådige kostymer var noen av glamrockens sterkeste symboler, og Slade var en av de fremste eksponentene. Spesielt gitaristen Dave Hill tok alvorlig på oppgaven og stilte på scena, selvfølgelig overdådig sminket, i de utroligste kostymer.

Rir på retrobølgen: Arne Birger Silnes gir 30- og 40-åringene et magisk glimt av ungdom. FOTO: MARIT EIDE

Listetraver.
Slade hadde sin glansperiode fra tidlig 70-tall til godt inn på 80-tallet.
Deres mest suksessfulle periode var mellom 1971 og 1976. Da var de virkelig store i popverdenen. De hadde hele 16 "top 20 hits" i England, derav seks som gikk helt til topps. I tillegg oppnådde de tre 2. plasser og to 3. plasser.

Sangbart.
Forventningene til gruppa var store, og en periode ble de, iallfall i visse miljøer, betraktet som de nye The Beatles. Men en slik posisjon skulle det jo noe til for å oppnå!
Men låter som Mama Weer all Crazee Now og Cum On Feel The Noize ble allemannseie med sine lett sangbare og melodiøse refreng.

Mimrestund.
I fjor hentet Eide Velforening og Eide og Omegn Fotballklubb den tidligere supergruppa Nazareth til Eidehallen. I år kommer Slade.
– Har dere slått dere helt på retrobølgen, leder Arne Birger Silnes i Eide Velforening?

– Ja, det kan du si. I fjor ville vi prøve noe nytt til avveksling fra de tradisjonelle dansegallaene. Nazaretkonserten ble en suksess. Folk var virkelig gira. Du så formelig ungdommen skinne i øynene til 30- og 40-åringene. Vi fikk også mange tilbakemeldinger om at folk var fornøyd. Så vi fikk lyst å prøve igjen og håper selvfølgelig på like stor suksess denne gangen.

Trenger støtte.
Alle forberedelser og gjennomføringen av konserten går på dugnadsånd og er et fellesløft av Eide Velforening og Eide og Omegn Forballklubb.
– Nå håper vi bare at folk kjenner sin besøkelsestid og støtter opp igjen. Vi må ha 1.400-1.500 innenfor dørene hvis vi skal stå oss økonomisk. Og jeg kan love at hvis folk stiller opp, skal vi klare å få til flere retrokonserter i framtida, avslutter Silnes.
Aukra-/Moldegruppa Made in Japan står for oppvarmingsjobben før Slade entrer scena.

Slade leverte varene

Slade: John Berry (bass), "originalmannen" Don Hill og ny-gitarist Steve Whalley. Foto: Ole Foss

KONSERT
Årets store retroaften
Anmeldt av Ole Foss
Med: Slade og Made in Japan
Sted/tid: Eidehallen lørdag
Publikum: over 800
Terning: 4

I hvert fall så lenge det varte, hadde Slade størstedelen av et halvstort publikum i Eidehallen i sitt glamorøse grep. Men vi glemmer det fort igjen. "Fastfood Rock 'n' roll" kan man kalle lørdagens store Eide-konsert.
Jo da, vi har en retro- og glambølge over landet som stemmer Wig Wam inn i Grand Prix. Og det var de eneste (?) gjenlevende kongene på haugen som gjestet oss. Arrangør Eide Velforening kan føle seg minst like vel som før konserten. For dette var god næring for dansesugne, og ikke et golv var tørt! Kombinasjonen plastpils og rytmisk sportsgymnastikk av dette slaget lar seg lykkelig forene i Eidehallen. Slade leverte varene på beste, heseblesende, gitarøsende, skrålende vis. Nesten som vi husker dem fra tidlig 70-tallet. Bare litt mer glam (også i norsk betydning) og desto mindre innovativ rock anno 2005, sånn sett.

Dans: Ikke smekkfullt, men likefullt dansbart i Eidehallen. Foto: Ole Foss

Partybombe.
Slade er alle fotballsangeres "mor", og fortsatt (og for evig?) holder de seg på skråletoppen med sin kraftfulle, unisone sang, med pumpende rockerytmer og riff nok til kjempehallåi. Helt partybombe! Derfor kunne både Slade, Eidehallen og de energiske og dyktig arrangørene godt fortjent enda flere enn de vel 800 tilskuerne som fant vegen. Ikke lite det heller, og de sang med, bevares!
– Ja, det kunne godt ha vært en 3-400 til her, utbryter Arne Birger Silset, en av arrangørene og primus motor i staben. Han betjener tappert krana til et øltørst og festestemt publikum. Sammen med et velsmurt apparat av frivillige laget han et prikkfritt arrangement.
– Det er jo moro da, og en tenker ikke så mye på slitet.

Tett foran scena.
Dansegulvet foran scena fylles av både danseglade og rockeentusiaster med kameramobiler, bærbare øl, lightere (jo da, "My, oh My" er en skikkelig lighterlåt) og videokamera for forevigelse av de bemerkelsesverdig spreke veteranene. Bandet er bare halv-Slade, for sjefs-Slader'n Noddy Holder er jo ikke med lenger. Det er derimot gitarist/sanger Don Hill og krafttrommis Don Powell. Og med den stødige John Berry på bass og den desiderte showmann og svært habile gitarist Steve Whalley med på laget lukter det fortsatt Slade uten å stinke. Hit-låtene haglet fra bandet, vi skrålte og klappet, mens noen klappet sammen på det våte underlaget. Overraskende få, forresten.

Made in Japan innfridde.
Mange var kommet for å få store, tunge doser Pink Floyd på resept. Og ble storligen imponerte. Romsdalskonstellasjonen Made In Japan serverte så nær opp til autentisk lyd og spill at det godt kunne vært playback. Noe det også var innimellom, for helikoptre og kassaapparater var definitivt ikke spilt inn på Årø eller på Prix, Eide. Men både sang- og instrumentalprestasjonene gjør likevel gruppa til norgesmestere i Pink Floyd, tør jeg påstå. Første sett skjemtes av noe uryddig og massiv lyd, mens "desserten" Dark Side of The Moon, ytet mer rettferdighet også for de strålende kordamene. Made in Romsdal, i motsetning til mye av det som kom på storskjermen. Folk fikk mange decibel for pengene, og det er vel slik de vil ha det de som leverer lyden? Ikke alle som tar imot, dessverre.
Både vakter og politi kunne fortelle om en grei kveld, og været kunne de ikke gjøre noe med.

Varmer opp med Pink Floyd

Varmer opp for Slade: Bak fra venstre: Øyvind Hoksnes, Fredrik Nilsen og Egil Tautra fra Made in Japan. Foran: De innleide koristene Beate Mordal (til venstre) og Sophia Mendoza. FOTO: ROLF HARALD KARLSEN

Made in Japan legger lista høgt i Eidehallen til helga. Som oppvarmingsband for Slade, akter de å kjøre et halvannen times Pink Floyd - show så nær opp til originalen som mulig.

Rolf Harald Karlsen
rolf.harald.karlsen[AT]r-b.no

MOLDE/EIDE: Made in Japan (med fem musikere fra Aukra og Molde) har etter hvert fått ry på seg som dyktige på å spille coverlåter av Pink Floyd. Før Slade - konserten lørdag, vil et publikum på anslagsvis 1.500 få høre hvor gode de egentlig er.

Dyktige.
– For å få til dette, har vi utvidet med fire gjestemusikere. Beate Mordal og Sophia Mendoza skal stå for koringen. De går på musikklinja på Molde vgs. og hadde sentrale roller i skolens oppsetning av Hair på Bjørnsonhuset tidligere i vinter, sier Egil Tautra, talsmann for (og trommis i) Made in Japan til Romsdals Budstikke.
– I tillegg har vi fått med Kjetil Remmen på keyboard og Olav Tornes på saksofon. De to er dyktige musikere med lang erfaring fra forskjellige band.

Multimediashow.
– Pink Floyd er jo mye mer enn gode låter og innholdsrike tekster. Hvordan vil dere løse de visuelle effektene?
– Intensjonen er først og fremst å skape en musikalsk opplevelse så tett opp mot virkeligheten som mulig for et amatørband. Når det gjelder lys og lyd, håper vi at et enkelt multimediashow skal være en god erstatning. Vi har leid inn fire teknikere som skal stå for det tekniske.

Inspirerende.
Selv om begge koristene har hatt sangoppdrag før, er dette første gangen i en slik sammenheng.
– Å kore på en slik konsert er veldig inspirerende for oss. Dette er en helt annen sjanger enn det vi er vant med. Koringa er mye tøffere og kommer mer i fokus enn den gjør i et vanlig kor. Vi ser på det som en stor utfordring, sier Sophia Mendoza og Beate Mordal.
– Det føles ikke litt "gammeldags" for unge som dere å holde på med 80-talls musikk?
– Nei, musikken har absolutt satt spor etter seg. Personlig kjenner jeg mange ungdommer som liker å lytte til Pink Floyd og andre grupper fra den tida, sier Sophia.
Både Beate og Sophia understreker at de godt kan tenke seg å gjøre noe lignende en gang til.

Full pakke.
Made in Japans Pink Floyd Project består av to avdelinger. Første delen er en mix av de mest kjente melodiene fra 70- og 80-tallets Pink Floyd-utgivelser, blant annet fra The Wall.
Den andre delen er en full gjennomgang av supergruppas kanskje største suksess, Dark Side of the Moon.
De to resterende musikerne i Made in Japan er Fredrik Rød og Sigmund Pedersen (vikar for Ramon Araya).

Retroaften ga ny rekord

Nazareth og Made in Japan trakk 1.600 til konsert i Eidehallen

EIDE: 1.800 personer fikk se, høre og oppleve sine gamle idol, og noen fikk også snakket med dem.

Av: MARIANNE HESTVIK

Made in Japan gikk på scenen med en forrykende versjon av «Paranoid» i beste Ozzie Osborn og Black Sabbat-stil. Riktignok ser ikke karene slik ut, men trøkket og drivet var så visst til stede. Uriah Heep-låt neste, og så Pink Floyd som etter hvert er blitt bandets varemerke.

Når Hans Olav Solli entrer scenen med «Children of the Sea» i en Dio Black Sabbat-versjon er det elektrisk. Foran scenen stiger temperaturen, og gjengen på scenen lar seg rive med.

– Dette er bare utrolig bra. Helt rått, og for et liv i salen! Tautran og Silnes tørker svette og smiler fra øre til øre.

Har du ikke hørt «Made in Japan» før, så kast deg rundt og kom deg på konsert med karene. Dette er bra. At Hans Olav Solli ble med «hjem» til Eide var resten av gjengen henrykt over, og det var helt klart publikum også.

– Kunne Nazareth hatt bedre oppvarmingsband?

– Neppe.

Noe kjøligere ble likevel publikum siden store stjerner må rigge om.

Mc Caffertys stemme

Så står de plutselig der midt i lyset. Idolene som så mange har kommet for å se. Når den hese stemmen til Dan Mc Cafferty har sunget den første strofen fra en av låtene på albumet Boogaloe, er det ikke tvil. Dette høres ut som Nazareth. Og det etter alle disse årene. Mannen er blitt 58 år og har fått grått hår, men stemmen og lyden er den samme.

Pete Agnew har nesten ikke grått hår engang. Håret er snart borte. Det er imidlertid ikke lyden, noe publikum setter stor pris. Lee Agnew, holder bra driv på trommene, men Jimmy Murrison er etter min smak kanskje vel fri i sine tolkninger selv til liveshow å være. Keyboard er likevel det jeg, og flere av de øvrige på konserten, savner mest. Det blir ikke det samme med «Cocain» og «Dream on» uten keyboard.

Låtene kommer som perler på en snor, og det synges like mye i salen som på scenen. «Razamanaz», «Hair of the Dog», «Bad Bad Boys» og selvsagt «Love Hurts».

Tre ekstralåter, og så er de vekk på ordentlig. Det blir visst ingen autografer.

20 år siden sist

Men ikke helt. I den lille salen står det et knippe forventningsfulle menn. Ikke like unge de heller som for 20 år siden, men konserten har helt klart vekket gamle minner. De skravler i munnen på hverandre, og mimrer.

– Husker du turen til Trondheim i åttiseks?

Hun som spurte arrangørene etter gamle Nazareth-fans har fått selskap. Han «gamlingen» som digget Nazaret er jevngammel med henne, og viser seg å være en kjenning. Det er de fleste av guttene, eller skal jeg si mennene?

– Jo det var slik at vi skulket en halv dag på gymnaset for å dra på Nazareth-konsert i Nidarøhallen i Trondheim. Det var snø og han Jon Helge Strand kjørte den gule Volvo 142-en sin. Etter konserten fikk vi være med guttene ut i turnebussen, og så fikk jeg signert noen av LP-platene mine, forteller Knut Jørgen Eide.

Det var stort, minnes karene. De kjørte i grøfta i Eidsvågen, men klarte å løfte bilen på veien igjen. Det var litt av en «heisatur». Flere av karene har spilt Nazareth hele uken i bilen, på gamle platespillere og hjemme i stua. Det var ikke tvil om at de skulle på konsert.

Takk for sist

Så kommer den norske konsertarrangøren, og vi får hilse på karene likevel. Noen for første gang, og andre er altså kjenninger fra 20 år tilbake.

– Vi er blitt så gamle og senile nå at vi kan da ikke huske alle fansene vi har møtt. Pete Agnew liker sveisen til Bjørn Kåre Vassgård, og det signeres, mimres og flires enda mer.

– Knut Jørgen Eide lurer på om det er mulig å besøke karene i Skottland?

– Ja, hvis du finner meg der er du flink, sier Agnew.

Han har vært hjemme i 10 dager siden februar. De ble hentet med buss på Hell av arrangørene, og neste helg er det nye konserter i Norge, før de legger ut på en omfattende turne i Storbritannia.

Karene drar tilbake til hotellet i Molde. Han som fraktet pengene til nattsafen er også gått. Arrangørene er kjempefornøyde, og det er nok de fleste av gjestene også. 1.600 betalende, hvorav 200 under atten år. 150 frivillige fra Eide velforening og fotballklubben fikk også sin musikalske dose.

Evigunge Nazareth med hitparade

Hitparade: Nazareths konsert i Eidehallen var en hitparade for 1750 trofaste og nye fans. Alle foto: Rune Nilssen

Både gamle og nye fans tok veien til Eide for å høre Nazareth lørdag kveld, og bandet leverte den hitparaden folk kom for å høre. Over 1750 publikummere var i Eidehallen.

Rune Nilssen
kultur[AT]r-b.no

EIDE: – Nazareth spiller musikk som ikke går av moten, sier Anita Vikene, som hadde tatt turen fra Averøya for å få med seg konserten i Eidehallen.
Dette er kanskje forklaringen på at også den yngre garde var godt representert blant publikum. Nazareth har inspirert et utall rockeband i snart fire tiår, og elementer av musikken deres går igjen hos artister som ungdommen kjenner til, som Guns "n Roses, Ozzy Osbourne, Whitesnake og mange andre. Det virker også som at det at Nazareth ikke har produsert nye ting de siste årene er mindre viktig for fansen, folk forventer å få høre gamle og kjente låter på konsertene deres.

Stod på: Nazareth leverte varene, selv om bandet har holdt på siden tidlig 1970-tallet.

Gamle slagere.
– Vi har vokst opp med musikken, og håper de spiller de gamle slagerne, sier Svein Magne Malmedal og Kari Ann Rødal fra Farstad. De synes det er stort at Nazareth har tatt turen til Eide.

Dag Lervik fra Midsund har vært Nazareth-fan siden midten av 70-tallet.
– Dette er kjempegreier. Jeg har hørt dem live før, i Ålesund på midten av 80-tallet, forteller han, og legger til at han hører på platene fremdeles.
– På vinyl, smiler han.

– Det går på det samme gamle, men det er helt greit det, sier Sissel Folland fra Averøya, som har likt Nazareth så lenge hun kan huske. Hun tror ellers at årsaken til at de yngre også kommer på konserten er at musikken til Nazareth er tidløs.

Nøktern: – Vi er en gjeng gamle kompiser, og ingen har stjernenykker, forteller Dan McCafferty vokalisten i Nazareth.

Lokale helter.
Made in Japan med medlemmer fra Aukra, Eide og Molde, var oppvarmingsband i Eidehallen lørdag kveld, og trommeslager og pressetalsmann Egil Tautra var veldig fornøyd med kvelden, selv om han kunne ønsket seg mer publikum foran scenen mens de spilte.
– Sånn er det å være oppvarmingsband, det er ganske typisk mener han. Bandet satset likevel hardt.
– Dette er et kick, det gir oss inspirasjon. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bruke masse energi på å profilere oss på denne konserten, og vi ga det vi hadde, jeg kjenner at det har tært på kreftene, kan Tautra fortelle.

Han er også spent på hva det vil føre til for bandet at de har varmet opp for selveste Nazareth. – Vi får se etter denne konserten hvor på skalaen vi befinner oss, smiler han.

Fornøyd: Publikum var veldig fornøyd med sine 70-tallshelter i Eidehallen.

Tilfredse arrangører.
Leder i Eide Velforening, Arne Birger Silnes, er sliten men fornøyd etter endt konsert klokka to på natta.
– Nå er det helt topp at det er over, for jeg har holdt på siden klokka halv fem idag tidlig, sier Silnes. På spørsmål om hvorfor akkurat Nazareth svarer han at de ville prøve noe nytt.
– Jeg har dessuten vært fan siden jeg var 15 - 16 år, smiler han, vel vitende om at han og 200 andre har gjennomført nok et godt stykke dugnadsarbeid.

Lokale helter: Made in Japan varmet opp for Nazareth i Eidehallen, og skapte stemning før gamlegutta slapp til.

Party time
For vokalisten i Nazareth, Dan McCafferty, har det ingen betydning hvor i verden han er på spillejobb.
– Når vi står på scenen er det party time, det spiller ingen rolle om det er i London eller her i Eide, a gig is a gig, sier han med bred skotsk aksent. Han forteller at grunnen til at bandet fremdeles holder ut turnelivet etter så mange år er at det er blitt en livsstil for dem.
– Vi holder ut med hverandre fordi vi kommer fra samme småby i Skottland, fra samme bakgrunn, og har de samme interessene. Vi har dessuten ingen problemer med store egoer i bandet, sier McCafferty med et glimt i øyet.